7 ting du bør vite før du tar statiner

Bør jeg ta en statin? Kolesterolet ditt kan være høyt. Legen din kan anbefale deg å ta en statin. Hvordan tar du et informert valg? Her er logikken og resultatene fra de kliniske studiene som evaluerer om disse små pillene faktisk er verdt å ta.

Det er ikke min oppgave å forskrive eller ta beslutningen for deg. Den beslutningen må alltid tas av den enkelte etter å ha vurdert mulige fordeler og mulige skadevirkninger. Man må selv avgjøre om det er en god idé. I denne artikkelen ser jeg nærmere på hvordan du kan ta denne beslutningen.

Hvis du tar medisiner, eller kjenner noen som gjør det, kan dette være viktig lesning for deg. Her er de sju tingene du må vite før du bestemmer deg for å ta en pille. Dette gjelder enhver pille, ikke bare statiner.

1. Hvordan legemiddelstudier gjennomføres og hvorfor Standarden for å forstå effektiviteten til et legemiddel er den randomiserte kontrollerte studien (RCT). I en RCT blir deltakerne i studien (noen ganger også kalt forsøkspersoner) tilfeldig fordelt til enten behandlingsgruppen (som får legemiddelet) eller placebokontrollgruppen (som får en sukkerpille som ikke inneholder virkestoffet). Begge gruppene tar sin «medisin» over en viss periode, og deretter ser vi på hvordan resultatene forskjeller seg mellom gruppene. Hvis det skjer betydelig færre «hendelser» (som hjerteinfarkt) i den ene gruppen sammenlignet med den andre, kan vi vurdere behandlingen som enten gunstig eller skadelig, avhengig av hvordan utfallet er. Hvis behandlingsgruppen for eksempel har færre hjerteinfarkt enn kontrollgruppen, betyr det at legemiddelet på en eller annen måte reduserer sjansen for hjerteinfarkt. Hvis flere personer i behandlingsgruppen får kreft, er behandlingen skadelig. Det er viktig å innse at man kan oppleve både fordel og skade samtidig – for eksempel redusert risiko for hjerteinfarkt, men økt risiko for kreft. Hvis legemiddelet er gunstig, må forskeren, klinikeren og du som pasient vurdere om det er verdt å ta legemiddelet gitt fordelene og de mulige skadevirkningene. For eksempel: Hvor mange vil dra nytte av å ta legemiddelet? Hvor mange vil oppleve bivirkninger (skade)?

2. Hva skjer i en typisk statinstudie? Slik kan det fungere. Til slutt ender man opp med for eksempel 2000 personer (med forhøyet LDL-C-kolesterol) i studien. Du randomiserer halvparten til legemiddelbehandling (1000) og den andre halvparten til placebokontroll. Etter fem år følger du opp gruppen og oppdager at 10 personer i behandlingsgruppen (de som fikk statinen) fikk et hjerteinfarkt, mens 20 personer i kontrollgruppen fikk et hjerteinfarkt. Det høres jo bra ut, ikke sant? Ja, selvfølgelig; halvparten så mange i statin-gruppen (behandlingsgruppen) fikk hjerteinfarkt. Dette uttrykkes vanligvis som en endring i relativ risiko for å få et hjerteinfarkt. Hvis vi beregner dette, kan vi si at det å ta statin-legemiddelet reduserer sjansen din for hjerteinfarkt med 50 %. Slik presenteres det generelt i vitenskapelig litteratur og slik forklares det for deg av legen din. Dette er imidlertid bare én måte å tenke på de gunstige effektene. Det finnes flere andre måter. Les videre.

3. Hva med å uttrykke resultatet som absolutt risiko? Å presentere de samme tallene for folk på en helt annen måte, kalt absolutt risiko, kan få deg til å tenke annerledes. Det disse samme tallene betyr, er at hvis du er i kontrollgruppen, har du 98 % sjanse for IKKE å få et hjerteinfarkt over fem år, og hvis du tar statinen, har du 99 % sjanse for ikke å få et hjerteinfarkt i løpet av de neste fem årene. Med andre ord gir legemiddelet deg en reduksjon på 1 % i sjansene dine. Det høres veldig annerledes ut – ville dette påvirket beslutningen din om å ta legemiddelet?

   Related: Ketone-IQ (HVMN) — Ready-to-drink exogenous ketones for people who won't tolerate MCT.

4. Number needed to treat (Antall som må behandles) En annen måte å uttrykke de samme dataene på, er å tenke på hvor mange personer som må ta legemiddelet for at én person skal dra nytte av det. I dette tilfellet tok 1000 personer legemiddelet for å forebygge 10 færre hjerteinfarkt. Number needed to treat (NNT) er 1000/10 = 100. 100 personer må ta legemiddelet for at én person skal dra nytte av det. Endrer dette noe i din beslutningsprosess?

5. Bivirkninger? Uansett hvordan man presenterer tallene, er det fortsatt 10 færre hjerteinfarkt i behandlingsgruppen. Dette er 10 reelle mennesker som unngår 10 hjerteinfarkt. Hjerteinfarkt koster penger, er ikke morsomt og betyr sannsynligvis at du vil dø tidligere og lide mer enn hvis du ikke hadde fått ett. Så hvis det ikke hadde vært noen skadevirkninger gjennom bivirkninger, ville det sannsynligvis fortsatt vært en enkel sak. Vi kunne gitt dem til alle mulige typer mennesker. Vi kunne vurdert å tilsette det i vannforsyningen (noen har faktisk foreslått dette!). Noen av de vanlige skadevirkningene som vurderes i statinstudier, er kreft, myopati (muskelsmerter og nedsatt funksjon) og diabetes. Ved å bruke den samme hypotetiske studien som over (vi vil se på faktiske studier i tabellen nedenfor senere), la oss si at 10 personer i statin-gruppen fikk kreft i løpet av de 5 årene, og 1 person i kontrollgruppen. 20 fikk diabetes i statin-gruppen, 10 i kontrollgruppen, og 100 viste tegn til myopati i statin-gruppen mot 30 i kontrollgruppen. Så bivirkningene i statin-gruppen er generelt høyere for muskelsmerter, kreft og diabetes. Dette er et konsistent funn i slike studier. Ville disse tallene endret meningen din om fordeler kontra ulemper? Igjen kunne du uttrykke alt dette som relativ risiko (1000 % økning i kreft, 100 % økning i diabetes, 333 % økning i myopati). Eller du kunne være mer fornuftig og vise en økning på 0,9 % i sjansen for kreft, 1 % for diabetes og 7 % for myopati. På en tredje måte kunne du uttrykke dette som number needed to harm (antall som må behandles for å skade én). Hvor mange personer må ta statinen for å bli skadet (oppleve en bivirkning)? Number needed to harm er 100 for kreft, 100 for diabetes og 14,3 for muskelsmertene. Én av hver 100 personer som tar statinen, vil få kreft, én vil få diabetes, og 1 av 14 vil lide av muskelsmerter forårsaket av legemiddelet.

6. Sette det hele sammen Nettstedet thennt.com gir sammendrag av data for statiner samt andre legemidler som du kan vurdere. De bruker data fra nyere studier og metaanalyser for å finne ut av dette. Dette er et flott utgangspunkt hvis du ønsker et sammendrag av hva som foregår. Jeg har kopiert deres tall for statiners fordeler kontra skadevirkninger, både i tall og prosenter, for personer som ikke har hatt et hjerteinfarkt (kalt primærforebygging) og dernest for personer som allerede har hatt et hjerteinfarkt (kalt sekundærforebygging).

   Reader favorite: Diet Doctor Membership — Evidence-based low-carb meal plans, recipes and visual guides.

Statin-legemidler gitt i 5 år for forebygging av hjertesykdom (uten kjent hjertesykdom)

Fordeler: Uttrykt som NNT

• Ingen ble hjulpet (liv reddet)
• 1 av 104 ble hjulpet (forebygging av hjerteinfarkt)
• 1 av 154 ble hjulpet (forebygging av slag)

Fordeler: Uttrykt i prosenter

• 98 % så ingen fordel
• 0 % ble hjulpet ved å bli reddet fra død
• 0,96 % ble hjulpet ved forebygging av hjerteinfarkt
• 0,65 % ble hjulpet ved forebygging av slag

P.S. A few readers have asked which mct oil & fats we actually reach for — it's Perfect Keto MCT Oil Powder; take a look here if you want the current details.